Inderlig og oppriktig bad disiplene om å bli skikket til å stå fram for mennesker og i det daglige samværet med dem tale slik at syndere kunne bli ledet til Kristus. De la til side alle uoverensstemmelser og ønsker om å være størst, og kom inn i et nært kristent fellesskap. De trengte seg stadig nærmere inn på Gud og fikk øynene åpnet for hvilket privilegium de hadde hatt i det nære samkvemmet med Kristus. Sorg fylte dem når de tenkte over hvor ofte de hadde bedrøvet ham med treg fatteevne og manglende forståelse av det han hadde forsøkt å undervise dem til deres eget beste.