Paulus fortalte at han før omvendelsen ikke hadde kjent Kristus personlig, men bare ut fra hva han sammen med andre hadde tenkt om karakteren og virksomheten til den kommende Messias. Han hadde forkastet Jesus fra Nasaret som en bedrager fordi han ikke svarte til deres forventninger. Etter omvendelsen fikk Paulus et langt mer åndelig og opphøyd syn på Kristus og hans gjerning. Han forsikret dem at han ikke forkynte Kristus bare slik mennesker gjorde. Herodes hadde sett mennesket Kristus; Annas hadde sett ham; Pilatus, prestene og lederne hadde sett ham; de romerske soldatene hadde sett ham. Men ingen hadde med troens øye sett ham som en herliggjort frelser. Å tro på Jesus og ha et åndelig fellesskap med ham var noe langt mer enn å ønske at de hadde kjent ham mens han var her på jorden, Det samfunnet med Kristus som Paulus kunne glede seg over, var mer inderlig og varig enn et fellesskap mellom mennesker.