Mens de hjertevarme disiplene opprømt samler seg om sin far i troen, må hele følget stanse. Forsinkelsen irriterer soldatene, men de har ikke hjerte til å bryte inn i det hjertelige gjensynet. De hadde også lært å respektere fangen. I et ansikt merket av slit og smerte så de troende et bilde av Kristus. De bedyret at de ikke hadde glemt ham eller sluttet å være glad i ham. De forsikret at de stod i gjeld til ham for det håpet som hadde virket inn på deres liv og gitt dem fred med Gud. Hadde de fått lov, kunne de ha bevist sin kjærlighet og båret ham på skuldrene helt fram til byen.