Det er få som virkelig forstår betydningen når Lukas skriver at "Paulus takket Gud da han så dem, og fikk nytt mot". Blant gråtende og medfølende kristne venner som ikke skammet seg over hans lenker, priste apostelen Gud med høy røst. Sorgens sky hadde hvilt over ham. Nå var den feid vekk. Kristenlivet hadde vært en rekke prøvelser, lidelser og skuffelser, men akkurat da følte han at han hadde fått rikelig betalt. Med faste steg og et glad hjerte fortsatte han reisen. Han ville verken klage over fortiden eller frykte framtiden. Han forstod at det ventet både fengsel og lidelser, men han visste også at han hadde vært med og satt andre fri fra en trelldom som var langt frykteligere. Derfor gledet han seg over lidelsene for Kristi skyld.