En stund var Peter uvillig til å se korset som en del av Kristi gjerning. Da Frelseren fortalte disiplene sine at han snart skulle lide og dø, utbrøt Peter: "Gud fri deg, Herre! Dette må ikke hende deg." En selvmedlidenhet som nektet å ha fellesskap med Kristus i hans lidelse, lå bak Peters innvending. Peter måtte svelge en bitter pille da det litt etter litt gikk opp for ham at Kristi vei her på jorden førte gjennom angst og skjensel. Men dette måtte han lære i ildprøvens hete. Etter mange år med hardt arbeid kunne den tidligere så aktive mannen uttale: "Vær ikke forundret over den ildprøve dere må igjennom, som om det hendte dere noe merkverdig. Gled dere jo mer dere får del i Kristi lidelse, så dere kan juble av glede også når han åpenbarer seg i sin herlighet."