Frelserens følelser for den disippel han hadde kjær, ble gjengjeldt med all den kraft som lå skjult i en inderlig hengivenhet. Johannes klynget seg til Kristus som vinranken klynger seg til den høye stangen som holder den oppe. For Mesterens skyld trosset han farene i domshallen og holdt seg i nærheten av korset. Da det ryktes at Kristus var oppstått, skyndte han seg til graven så fort at han kom dit før den impulsive Peter.