Som Kristi vitne unngikk Johannes ordstrid og kjedelige diskusjoner. Han framholdt det han visste, det han selv hadde sett og hørt. Han hadde hatt et nært samfunn med Kristus, lyttet til hans undervisning og vært vitne til hans mektige undergjerninger. Få kunne som Johannes se skjønnheten i Kristi karakter. Hans vitnesbyrd om, Frelserens liv og død var klare og inntrengende. Han talte fra et 'hjerte som var overfylt av kjærlighet til Frelseren, og ingen makt kunne stanse ham. Han erklærer: "Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med våre øyne, det vi så og våre hender tok på, om det bærer vi bud, om livets ord." "Det vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha samfunn med oss, vi som har samfunn med Faderen og hans Sønn Jesus Kristus."