Da disiplene etter utøsingen av Den Hellige Ånd drog ut for å forkynne en levende frelser, var deres eneste ønske å frelse mennesker. De gledet seg over det skjønne fellesskapet mer de hellige. Ømhjertede, omtenksomme og selvoppofrende gav de villig alt for sannhetens skyld. i samværet med hverandre viste de kjærlighet, slik Kristus hadde pålagt dem. Uselviske i ord og gjerning gjorde de sitt beste for å tenne den samme kjærligheten i andre.