Mellom klippene og fjellene på Patmos bevarte Johannes samfunnet med sin skaper. Når han tenkte tilbake på livet og hvordan han var blitt velsignet, ble han fylt av fred. Han hadde levd som en kristen og kunne uttale i tro: "Vi vet jo at vi er gått over fra døden til livet.” Det kunne ikke keiseren si, han som hadde forvist Johannes. Når han tenkte tilbake, så han bare slagmarker og blodbad, ødelagte hjem, gråtende enker og foreldreløse barn. Alt dette var resultatet av hans ærgjerrige higen etter makt.