I sin isolerte tilværelse kunne Johannes mer enn noen gang studere nærmere hvordan guddomsmakten kommer til syne i naturens bok og Den hellige skrift. Han gledet seg over å kunne studere ,skaperverket og tilbe den Gud, som skapte. Tidligere hadde hans øyne møtt skogkledde åser, grønne daler og fruktbare sletter, og i naturens skjønnhet hadde han kunnet glede seg over å spore Skaperens visdom og dyktighet. Nå var han omgitt av et landskap som kunne virke trist og uinteressant, men Johannes så det annerledes. Selv om omgivelsene var øde og golde, var den blå himmelen over ham like vakker som over hans kjære Jerusalem. De ville, forrevne fjellene, himmelvelvingens prakt og alt det ukjente i havets dyp lærte ham noe viktig. Alt bar bud om Guds makt og storhet.