Den høyt elskede apostel var priviligert. Han hadde sett sin herre i Getsemane den gangen ansiktet hans var merket av dødsangst og svetten rant som bloddråper. "Likesom mange ble forferdet ved synet av ham - han var verre tilredt enn noen mann, og så ikke ut som et menneske." Han hadde sett ham i romerske soldaters vold, kledd i skarlagenrød kappe og med tornekrone. Han hadde sett ham henge på Golgatas kors, latterliggjort og utsatt for fryktelige skjellsord. Nå fikk Johannes se sin herre enda en gang. Men utseendet var forandret. Han var ikke lenger en smertenes mann, foraktet og ydmyket av mennesker. "Hans hode og hår var hvitt som hvit ull eller som snø, og øynene hans som flammende ild; føttene var som bronse glødet i en ovn." Røsten lød som bruset av veldige vannmasser. Ansiktet skinte som solen. I høyre hånden holdt han sju stjerner, og fra hans munn gikk det ut et skarpt, tveegget sverd, et symbol på kraften i hans ord. Patmos ble opplyst av den oppståtte herres herlighet.