"Da jeg så ham," skriver Johannes, "falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke!” Johannes fikk kraft til å leve nær sin herliggjorte herre, og himmelens herligheter ble åpenbart for hans undrende blikk. Han fikk se Guds trone og kunne skue forbi all jordisk strid. Der så han den hvitkledde skaren av frelste mennesker. Han hørte englers musikk og seiers sangen fra dem som hadde seiret i kraft av Lammets blod og det ordet de vitnet om. I denne åpenbaringen fikk han se begivenhet etter begivenhet av største betydning for Guds folk. Menighetens historie ble forutsagt helt fram til endetiden. Med tegn og symboler ble temaer av overveldende betydning framholdt for Johannes. Han skulle skrive det ned for at Guds folk den gang og gjennom alle tider kunne få en klar forståelse av de farer og kamper som de skulle møte.