Menigheten i Efesos var i begynnelsen preget av barnlig troskyldighet og begeistring. Medlemmene søkte å være lydige mot alt Gud hadde sagt, og la for dagen en oppriktig og inderlig kjærlighet til Kristus. De gledet seg over å gjøre Guds vilje. Frelseren selv hadde tatt bolig i deres hjerte. Fylt av kjærlighet var det deres høyeste mål å vinne mennesker for ham. De tenkte aldri på å beholde Kristi nådes dyrebare skatter for seg selv. De visste hva deres kall betydde. Tynget av budskapet om "fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag", eide de et brennende ønske om å bringe det glade budskapet om frelse til de fjerneste steder i verden. Og verden merket at de hadde vært sammen med Jesus. Mennesker angret sin synd og ble tilgitt. De ble renset og helliggjort og ført inn i samfunnet med Gud gjennom hans Sønn.