Menighetens medlemmer tenkte og handlet som en enhet. Kjærligheten til Kristus var den gylne lenke som bandt dem sammen. Samtidig ønsket de å bli stadig bedre kjent med Herren, og Kristi fred og glede kom til syne i deres liv. De hjalp foreldreløse og enker som var i nød. Selv levde de plettfritt. De visste at noe annet ville være å fornekte Frelseren og handle mot sin bekjennelse.