Også etter Frelserens himmelfart følte apostlene hans guddommelige nærvær. Det var et personlig nærvær fylt av kjærlighet og lys. Frelseren Jesus hadde vandret sammen med dem. Han hadde snakket og bedt med dem og gitt dem både håp og trøst. Mens fredens budskap enda hvilte på hans lepper, var han blitt tatt bort fra dem og ført til himmelen. Da skaren av engler tok imot ham ved himmelfarten, husket de hva Jesus hadde sagt: "Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.”