De som forkynte korset, kunne ikke vente å utføre sin oppgave uten å holde sammen i et kristent fellesskap og på den måten vise verden at de var ett med Kristus i Gud. Hadde ikke deres mester bedt: "Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navn du har gitt meg, så de kan være ett, likesom vi er ett"? Hadde han ikke fortalt disiplene: "Verden har lagt dem for hat, for de er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden"? Hadde han ikke tryglet sin Far om at de måtte være ett, "for at verden skal tro at du har sendt meg"? Deres åndelige liv og kraft var avhengig av et nært samfunn med ham som sendte dem ut med evangeliet.