Etter hvert som stadig flere kristne i forskjellige deler av verden ble organisert i menigheter, ble menighetsorganisasjonen forbedret ytterligere for å opprettholde nødvendig orden og enhet i tjenesten. Hvert enkelt medlem måtte bruke sine talenter på en klok måte. Den Hellige Ånd utrustet noen av dem med spesielle gaver - "noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter mektige gjerninger, nådegaver til å helbrede, hjelpetjenester; styringsoppgaver, ulike slag av tungetale." Meningen var at arbeiderne skulle virke i god forståelse med hverandre.