Fromheten og rettferdigheten, som var rettesnorer for dem som ledet Guds folk mens Moses og David levde, gjaldt også for dem som fikk overoppsynet med den nyorganiserte menigheten i evangeliets tidsalder. I organiseringen av menighetene satte apostlene de samme høye normer for lederskap som står beskrevet i Det gamle testamente. De holdt fast på at det ikke måtte være noe å utsette på dem som ble kalt til å lede menighetene. "Han må ikke være egenrådig, bråsint, drikkfeldig, voldsom eller ute etter skammelig vinning. Han skal være gjestfri, elske det gode, være besindig, rettskaffen og gudfryktig og herre over seg selv. Han må holde seg til det troverdige ord i samsvar med læren, slik at han både er i stand til å rettlede etter den sunne lære og til å gjendrive påstandene til dem som sier imot."