Den orden som preget den første kristne menighet, gjorde det mulig for den å gå fram som i sluttet tropp, kledd i Guds rustning. Selv om mange kristne bodde langt fra hverandre, var de som lemmer på samme legeme. De opptrådte samdrektig og i god forståelse med hverandre. Oppstod det strid i en menighet, som i Antiokia og andre steder, fikk ikke uoverensstemmelsene anledning til å splitte menigheten selv om medlemmene hadde problemer med å bli enige seg imellom. Slike saker ble henvist til et råd som var sammensatt av medlemmer fra forskjellige menigheter, apostlene og de eldste som bar hovedansvar. På den måten ble Satans angrep på en enkelt menighet møtt med samlet innsats av alle de troende for å hindre fienden i å splitte og ødelegge.