Jesu disipler var i en krise. Apostlene arbeidet samdrektig i Den Hellige Ånds kraft, og deres dyktige lederskap førte til at evangeliet hadde framgang. Menigheten vokste, og tilveksten av medlemmer stilte stadig større krav til lederne. En enkelt mann eller noen få personer kunne ikke i det lange løp bære så tunge byrder uten å sette menighetens trivsel i fare. Ansvaret for menighetene lå i begynnelsen på noen få trofaste arbeidere, men etter hvert måtte byrdene fordeles på flere. Apostlene måtte ta en viktig avgjørelse og styrke administreringen av menigheten ved å legge noen av sine oppgaver over på andre.