Hvorfor snur vi ryggen til guddommelig visdom og tar imot menneskelig visdom? Gud ser den vanæren vi viser Ham. Han vet at vi ikke kan finne noen trøst for vår smerte hos mennesker, og han har medlidenhet med oss fordi vi er så trengende. Likevel er vi uvillige til å gjøre ham til vår fortrolige, en som kan bære våre byrder. Han vet at mennesker ser ned på den kjærligheten og barmhjertigheten som er skaffet til veie til dem, og han sier bedrøvet: «Likevel vil dere ikke komme til meg så dere kan ha liv.» Joh 5, 40.