I går natt drømte jeg at et lite selskap var samlet til et religiøst åndelig møte. Det kom én inn og satte seg i et mørkt hjørne der han ikke ville vekke oppmerksomhet. Det var ingen fri ånd til stede. Guds Ånd var bundet. Menighetens forstander kom med noen bemerkninger. Det virket som om han forsøkte å såre en annen. Jeg så et uttrykk av sorg i den fremmedes ansikt. Det var helt tydelig at det ikke var noen kjærlighet til Jesus i menighetsmedlemmenes hjerter selv om de hevdet at de trodde på sannheten. Et sikkert resultat av møtet var at Kristi Ånd ikke var til stede og en stor mangel, både i tanker og følelser, på kjærlighet til Gud og kjærlighet til andre. Møtet hadde overhodet ikke vært til oppbyggelse for noen som helst.