Men dersom våre ord og handlinger er ukristelige, hvis vi ikke viser hjelpsomhet, hvis vi tviholder på gamle, dårlige karaktertrekk og forsøker å få det beste ut av situasjoner på andres bekostning, hvis vi ikke tenker over at det er vår plikt å hjelpe andre, hvis vi ikke bekymrer oss om vi skader eller ødelegger en brors framtidsplaner, da er vi som salt som har mistet sin kraft. Da kan vi ikke brukes til annet enn å bli kastet ut og tråkket ned som verdiløse. Vi kan vinne noen fordeler selv, men hvilken hjelp har vi vært for verden?