Hvis du utelukkende er opptatt av dine egne sorger og ditt eget mørke og tenker at Gud har handlet hardt mot deg, er din religion ikke oppbyggelig, men deprimerende. Du blir en mørkets skygge, hard og klagende, når du sperrer deg selv inne i dine egne sorger. Søster McCalpin var til stede, og hun gjorde nettopp dette. Hun hadde mistet sin sønn som ikke var forberedt til å dø. Hun snakket med andre om det på møtet. - Å, hennes hjerte var så tungt og bedrøvet, men hun sa at hun fant trøst i søster Whites ord. Vi hadde et fint og givende møte. Da denne prøvede søster fortalte meg om sønnen som de hadde begravd noen få uker tidligere og som døde uten håp, fortalte hun også om sorgen og fortvilelsen hun hadde følt. Jeg ba henne inntrengende om å slutte å klage over den døde som det ikke nyttet å sørge over. Jeg sa at som mor skulle hun i stedet på en klok og barmhjertig måte ta vare på sine levende barn, og at hun ikke hadde et øyeblikk å sløse bort på unyttig klage. Hun burde se framover og sette alt inn på å føre sine andre barn til Jesus og overgi seg selv til Kristus slik at hun kunne vokse i nåde og kunnskap om Kristus. Ved å slutte seg til Kristi kamptropper ville hun aldri bli kald, men hun ville bli inkludert med Frelseren i alle hans planer. Manuskript 83, 12. august 1893. Dagbok.