Å, hvilken sjelekval og lengsel fylte Kristus for å frelse de fortapte! Den kroppen som ble hengt på korset, tok ikke fra ham hans guddommelighet. Gudsmakten til å frelse ved å ofre seg som menneske gjaldt alle som ville ta imot hans rettferdighet. Ved å dø på korset overførte han synderens personlige skyld til seg selv som den guddommelige Stedfortreder, og ved tro på ham som sin personlige Frelser, blir syndere frelst. Syndene til en skyldig verden som beskrives med ordene ”røde som blod” ble tilregnet den guddommelige Redningsmannen.