I begynnelsen lykkes mange i sin kamp mot selviske ønsker om fornøyelser og mot latskap. De er alvorlige og ærlige, men de blir trøtte fordi de skal anstrenge seg over lang tid. Det å dø daglig og den stadige kampen for å motstå Satans fristelser, gjør at passivitet virker tiltrekkende. De har ikke lyst til å kjempe mot seg selv og dø fra selvet, så de lukker de søvntunge øynene og faller for fristelsen i stedet for å motstå den. Moteriktige synder og overmot virker ikke så veldig avskrekkende.