Det er ikke et under, at Judas likevel på det tidspunkt ville fortsette med sitt hat og sin plan til det siste. - Hvis han på dette tidspunkt hadde angret, hvis han hadde bekjent i dette siste øyeblikk, hvis hans bedragerhjerte hadde gitt seg, ville han ha blitt benådet. - Men satanisk motstand øker i samme grad som det lys som blir gitt og motstått. Appellene, advarslene om farene der og da og farene som ville komme forandret ikke Judas` plan, for hans hjerte var uforandret. På tross av lyset og beviset besluttet han å følge sin egen kurs og gjøre sin egen vilje til lags. Kristi langmodighet og den vennlige irettesettelse som ble gitt ham til sist fra de guddommelige lepper forandret ikke hans halsstarrige, stivsinnede hjerte. Han forherdet sitt hjerte ved sin langvarige motstand. Han ser, hvor hans fottrinn syntes å føre ham, men sataniske hjelpere er overalt omkring ham og han har ingen kraft til å frelse seg selv fra deres snare. De menneskelige egenskaper holdt så langt, men fordi han nektet å overgi seg, nektet å bære lyset, gjør dette ham nå blind for alle følger.