Likevel ville de (de jødiske ledere) ikke ta imot Ham. Mens de påsto, at de holdt loven, fornektet de den ved sine gjerninger. Selv om de hadde øyne, så de ikke på grunn av den uvitenhet som var i dem som igjen skyldtes deres forherdede hjerter. Mens de påsto, at de holdt loven, var deres liv et konstant vitnesbyrd om deres sanne karakter. Deres hjerters urenhet, deres forurensende praksis, deres selviskhet, deres misunnelse, deres jalusi, deres onde hentydninger, deres overtredelse av Guds lov. Treet kjennes på frukten. Kristus avslørte dem. Han erklærte, at de ”dyrker Meg forgjeves, idet de lærer lærdommer, som er menneskebud.” (Mark. 7, 7) Og atter sier Han: ”Er det ikke derfor dere farer vill, fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.” (Mark. 12, 24)