Etter at jeg kom til dette møtet (halvårlig samling i Pacific Union), har jeg hatt en merkelig opplevelse. En dag, etter at jeg hadde stått foran forsamlingen for å framføre en sak, fortsatte den byrden som hvilte på meg å sjenere meg, den forsvant ikke men var til stede også etter at jeg var kommet tilbake på rommet mitt. Jeg følte meg plaget. Den natten følte jeg at det var risikabelt å sovne. Det føltes som om det var onde engler i rommet, akkurat der hvor jeg befant meg. Og mens jeg led psykisk, var det som om jeg hadde vondt flere steder i kroppen. Min høyre arm som gjennom årene nesten alltid har vært beskyttet mot sykdom og lidelse, føltes kraftløs. Jeg kunne ikke løfte den. Deretter fikk jeg den mest intense ørepine, og så en skrekkelig smerte i kjeven. Jeg følte trang til å skrike høyt. Men jeg fortsatte å si: «Herre, du vet alt om dette.»