Dere er fulle av mangler. Dere slapper av som om det ikke angår dere, og dere virker fornøyde som om skyen går foran dere på dagstid og ildstøtten om natten som tegn på Guds velbehag. Dere regner dere selv blant det utvalgte, særskilte Guds folk, men likevel har dere ikke hatt noe synlige tegn eller bevis på Guds makt til å frelse til det ytterste. Dere har ikke skilt dere ut fra verden. Gud krever at hans folk skal være annerledes, skilt ut fra verden.