Det var ingen venner til stede som kunne si et trøstende ord til Jakob, ingen som kunne fortelle ham at med sin oppriktige, alvorlige bekjennelse hadde han gjort det han kunne. Men Guds øye hvilte på sin tjener. Han sendte englene sine for å vise en strålende stige som nådde fra jorden og opp til det høyeste av himmelen. Guds engler gikk opp og ned på denne strålende stigen som viste Jakob forbindelsen og det konstante samarbeidet mellom de to verdener. Da Jakob våknet, var hans vanskeligheter ikke fullstendig forsvunnet, men han hadde så stor tillit til Gud at han ble trøstet. Med et ydmykt og takknemlig hjerte beundrer han sin Frelser og ærer til og med steinputen sin.