Jeg forsøkte å vise henne faren ved å leve et liv uten bønn. Hun svarte: ”Det nytter ikke å be her eller prøve å være religiøs.” Jeg fortalte henne at hvis Herren hadde utsett denne stillingen til henne, ville hun få oppleve Kristus som sin tilflukt hvis hun ville akseptere Kristus som sin Frelser.” Da sa hun med tårer i øynene: ”Det er umulig. Jeg kjenner selskapet på denne båten. Jeg kan ikke leve som religiøs her. Jeg håper at jeg engang kan få en annen stilling der jeg samtidig kan forsørge min familie, og da vil jeg rette oppmerksomheten mot seriøse ting. Hvis jeg bare kunne være sammen med barna og forsørge dem på en lettvint måte, ville jeg virkelig gjerne velge å gjøre det.” Manuskript 88, 19. desember 1893. Dagbok. På vei fra New Zealand til Sydney, Australia.