Nå, akkurat når vi står på grensen til løftets land, må ingen gjenta synden til de utro speiderne. De innrømmet at det landet de hadde gått opp for at se, var et godt land. Men de la vekt på at innbyggerne var sterke, for det fantes kjemper der, og at de selv i sammenligning med dem bare var for gresshopper å regne, både i folkets og i egne øyne. Alle vanskelighetene ble forstørret til uoverstigelige hindringer… På denne måten gjennomsyret de hele forsamlingen med sin vantro. Manuskript 6, 5. januar 1892, «Arbeid på Kristi måte».