Det er disse åpenbaringer og oppdagelser av Guds godhet som gjør oss ydmyke og får oss til å rope ut i takknemmelighet: «Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.» Gal 2, 20. Vi har grunn til å føle oss trøstet. Alvorlige, ytre prøvelser kan presse seg på rundt den som har tatt imot Jesus. La oss vende oss til ham for å finne den trøsten som han har gitt oss i sitt Ord. Krefter nedefra, onde krefter, skimter håp, og det kan se ut som om vi ikke får hjelp. Men de øvre kildene som forsyner Guds elv med vann, har fylt sitt lager og kan ikke tørkes ut. Gud ønsker at du skal se bort fra årsaken til dine plager, dine sorger og dine lidelser og i stedet se opp mot ham som eier sinn, legeme og ånd. Han er den som elsker deg. Han kjenner din verdi. Han er det sanne vintreet, og vi er grenene. Vi skal ikke ha noen annen næring enn den som kommer fra Jesus som gir oss liv. Brev 10, 23. februar 1887, til dr. J. H. Kellogg.