Jeg takker Gud for at jeg sov til klokken 04 i morges. Jeg våknet ikke som jeg bruker å gjøre om natten. Dette er en stor velsignelse for meg som jeg er veldig takknemmelig for. Jeg har lenge båret på en tung byrde: jeg ser på Guds folks åndelige tilstand som ligger så uendelig langt under den standarden som deres privilegier kunne ha gitt dem. Jeg ligger våken og bønnfaller min himmelske Far om å hjelpe oss og kalle budbringere som vil bringe et budskap som fører direkte til poenget: ”Ditt ord er sannhet” (Joh 17, 17) Jeg lengter etter fysisk styrke og kraft så munnen kan tale, beveget av Den Hellige Ånd, ut fra overfloden i dypet av mitt hjerte.