Evnen til å nyte herlighetens rikdommer vil bli utviklet i forhold til ønsket om å eie disse rikdommene. Hvordan skal man kunne lære å sette pris på Gud og himmelske ting hvis det ikke skjer her i livet? Hvis kravene og bekymringene i denne verden får lov til å oppta all vår tid og oppmerksomhet, vil våre åndelige krefter svekkes og dø fordi de ikke blir brukt. I et sinn som helt har konsentrert seg om jordiske ting, er hver eneste inngangsport som lyset fra himmelen kunne ha kommet inn gjennom, stengt. Guds gjenskapende nåde har ingen innvirkning på sinn og karakter. Talentene som skulle ha vært brukt til aktiv gudsfrykt, blir oversett og forsømt. Hvordan skulle man da kunne svare når invitasjonen lyder: «Kom, for nå er alt ferdig»? Luk 14, 17. Hvordan er det mulig for et menneske å motta anerkjennelsen: «Bra, du gode og tro tjener» når han har vært ulydig, utakknemmelig og uren? Han har trent sitt sinn til å misforstå Guds enkleste krav og mislike religiøse ting. Han elsker det jordiske mer enn det himmelske.