Denne kropps- og sinnstilstanden varte lenge. Da jeg igjen ble oppmerksom på det som skjedde rundt meg, var alt som forvandlet. Alt så vidunderlig og nytt ut, som om alle ting smilte og priste Gud. Jeg var da villig til å fortelle om Jesus over alt. 1 seks måneder var det ikke noe som formørket mitt sinn. Min sjel øste daglig av frelsens kilde. Jeg tenkte at de som elsket Jesus, ville se frem til hans komme og gikk til et møte i klassen og fortalte dem hva Jesus hadde gjort for meg, og hvilken fullkommen fred jeg opplevde ved troen på at Herren ville komme igjen. Klasseforstanderen avbrøt meg og sa: "Ved metodismen". Men jeg kunne ikke gi metodismen æren når det var Kristus og håpet om hans snarlige komme som hadde gjort meg fri.