Jeg så en trone, som Faderen og Sønnen satt på. Jeg betraktet Jesu ansikt og beundret hans elskelige skikkelse. Faderens skikkelse kunne jeg ikke se, fordi en sky av strålende lys omgav ham. Jeg spurte Jesus om hans Far hadde en skikkelse som ham selv. Han sa han hadde det, men jeg kunne ikke se den, for som han sa: "Hvis du bare engang skulle se hans herlighet, ville du opphøre å eksistere."' Foran. tronen så jeg adventfolket - menigheten og verden. Jeg så to grupper. Den ene knelte dypt interessert foran tronen, mens den andre gruppen stod der uinteressert og likegyldig. De som knelte foran tronen ville ofre opp sine bønner og se hen til Jesus. Han ville se hen til Faderen, og gå i forbønn hos ham. Et lys ville komme fra Faderen til Sønnen og fra Sønnen til den gruppen som ba. Deretter så jeg et sterkt skinnende lys stråle fra Faderen til Sønnen, og fra Sønnen bølget det over menneskene foran tronen. Men få ville ta imot dette strålende lyset. Mange unnvekog motstod det straks. Andre var likegyldige og holdt ikke fast på lyset, og det fjernet seg fra dem. Noen tok imot det og knelte ned sammen med den lille bedende gruppen. Alle i denne gruppen tok imot lyset. De frydet seg over det, og ansiktene deres skinte av dets herlighet.