Den 14. mai 1851, så jeg Jesu skjønnhet og herlighet. Mens jeg betraktet hans herlighet, falt det meg ikke inn at jeg noen gang skulle skilles fra ham. Jeg så et lys komme fra den herligheten som omgav Faderen og mens det nærmet seg meg, skalv og rystet jeg som et ospeløv. Jeg tenkte at hvis det traff meg ville jeg bli tilintetgjort, men lyset gikk forbi meg. Da fikk jeg en liten fornemmelse av hvilken stor og fryktelig Gud vi har med å gjøre. Da så jeg hvor lite noen forstår Guds hellighet. De bruker hans hellige og ærverdige navn uærbødig, uten å være klar over at det er Gud, den store og forferdelige Gud de snakker om. Mange bruker skjødesløse og uærbødige uttrykk når de ber, noe som smerter den vare Guds Ånd, og gjør at deres bønner blir stengt ute fra himmelen.