Vi satte oss ned under treet for å beundre alt det vakre rundt oss, da brødrene Fitchog Stocktnan, som hadde forkynt budskapet om riket, og som Gud hadde lagt i graven for å frelse, kom bort til oss. De spurte hva vi hadde gjennomgått mens de hadde sovet. Vi forsøkte å komme på våre tyngste prøvelser, men de så så små ut sammenlignet med den mye større og evige herligheten som omgav oss, at vi ikke fikk oss til å nevne dem. Isteden ropte vi: "Halleluja, himmelen er allikevel billig!" og vi spilte på våre herlige harper så det runget gjennom himmelens hvelvinger. Og mens vi så på all herligheten der, ble oppmerksomheten vendt opp mot noe som lignet på sølv. Jeg spurte Jesus om han kunne vise meg hva som var der inne. Et øyeblikk etter fløy vi opp dit og gikk inn. Og der så vi gode gamle fader Abraham, Isak, Jakob, Noah, Daniel og flere andre som dem. Jeg så også et forheng med en tung sølv og gullrand nederst. Den var svært vakker. Jeg spurte Jesus om hva som var innenfor dette forhenget. Da løftet han det med sin høyre arm og ba meg se etter. Der så jeg en herlig ark, dekket med rent gull, og den hadde en herlig kant eller rand som minnet om kronene til Jesus. På hver ende av arken satt det to skinnende engler med vingene bredt utover arken. De satt og så ned med ansiktene vendt mot hverandre. I selve arken, under englevingene, stod en gullskål med gulaktig manna, og jeg så også en stav der som både hadde knopper, blomst og frukt. Jesus sa at det var Arons stav. Videre så jeg to lange gullstenger som det hang sølvtau på, og på disse tauene hang de herligste druer. En enkel drueklase var større enn en mann kunne bære. Jeg så Jesus gikk opp og tok av mannaen, druene, mandlene og granateplene og bar dem ned til staden, der han la dem på nattverds bordet. Jeg strakte meg for å se hvor mye han hadde tatt, men det var like mye tilbake. Vi ropte: "Halleluja, Amen!"