Da vi hadde gått et stykke videre, møtte vi en gruppe som også beundret stedets skjønnhet. Jeg la merke til en rød rand på klærne deres. Kronene var strålende. Klesdrakten var blendende hvit. Da vi hilste på dem, spurte jeg Jesus hvem de var. Han sa at de var martyrer som hadde blitt drept for hans skyld. Sammen med dem var det utallige små barn. De hadde også en rød rand på klærne sine. Sions berg var like foran oss. På toppen av berget stod et strålende tempel, og rundt det var det syv andre fjell, hvor det vokste roser og liljer. Jeg så de små klatre, eller hvis de foretrakk det, bruke de små vingene sine og fly opp til fjelltoppene og plukke blomstene som aldri visnet. Rundt templet vokste alle slags trær som forskjønnet omgivelsene: buksbom, grantrær, furutrær, oljetrær, myrtetrær, granatepletrær og fikentrær. De bøyde seg under vekten av sine modne frukter. Alt dette gjorde stedet overmåte herlig. Da vi var i ferd med å gå inn i det hellige templet, hevet Jesus sin kjærlige stemme og sa: "Bare de 144 000 går inn her," og vi ropte: "Halleluja."