Dette templet var bygget på syv søyler, som var av gjennomsiktig gull og utsmykket med de skjønneste perler. De vakre tingene som jeg så der kan jeg ikke beskrive. Å, om jeg bare kunne tale Kanaans språk, da kunne jeg fortelle om en bedre verdens herlighet. Der så jeg stentavlene, hvor navnene på de 144000 var innskrevet i gullbokstaver. Etter at vi hadde beundret templets herlighet gikk vi ut av det, og Jesus forlot oss og drog til staden. Snart hørte vi igjen hans kjærlige stemme som sa: "Kom, mitt folk, dere har kommet ut av en stor trengsel, gjort min vilje og lidd for min skyld. Kom inn til måltidet, for jeg vil binde om meg og servere dere." Vi ropte: "Halleluja, herlighet!" og gikk inn i staden. Og der så jeg et bord av rent sølv. Det var mange kilometer langt, men allikevel kunne vi se hele bordet. Jeg så frukten fra livets tre, manna, mandler, fikener, granatepler, druer og mange andre slags frukter. Jeg ba Jesus om å få smake på frukten. Han sa: "ikke nå. De som spiser av dette landets frukt, vender aldri tilbake til jorden igjen. Men om en liten stund, hvis du forblir trofast, skal du både spise av frukten på livets tre og drikke vannet fra kilden." Og han sa: "Du må gå tilbake til jorden og fortelle andre hva jeg har åpenbart for deg." Så brakte en engel meg forsiktig ned til denne mørke verden. Noen ganger tror jeg ikke jeg klarer å holde ut å være her lenger. Alt på jorden ser så trist ut. Jeg føler meg svært ensom her, for jeg har sett et bedre land. "Å, om jeg hadde vinger som duen! Da ville jeg fly bort og finne meg et sted å bo." Salme 55,7.