Etter at jeg kom ut av synet, var alt blitt så forandret. Et mørke lå over alt jeg så. Å, så mørk denne verden virket på meg. Jeg gråt da jeg fant meg selv her, og jeg lengtet hjem. Jeg hadde sett en bedre verden, og det hadde ødelagt denne for meg. Jeg fortalte synet til vår lille krets i Portland, som fullt og helt trodde det var fra Gud. Det var en mektig tid. Evighetens alvor hvilte over oss. Omtrent en uke senere gav Herren meg et annet syn, og viste meg de prøvelser jeg måtte gå igjennom. Jeg måtte gå og fortelle til andre det han hadde åpenbart for meg, og jeg ville møte stor motstand og lide sjelekval ved å gjøre det. Men engelen sa: "Guds nåde er tilstrekkelig for deg. Han vil holde deg oppe."