På denne tiden var det fanatisme i Maine. Noen sluttet helt å arbeide. Alle som ikke hadde samme syn på dette som dem selv, ble kastet ut av menigheten. De hevdet også en rekke andre ting, som de mente var religiøse plikter. Gud åpenbarte disse villfarelser for meg i et syn og sendte meg til sine barn som var blitt villedet, for å fortelle dem det. Men mange av dem avviste budskapet helt, og anklaget meg for å skikke meg lik denne verden. På den annen side ble jeg anklaget for fanatisme av dem som bare tilhørte adventfolket i navnet. Jeg ble feilaktig og av noen ondsinnet, utropt til leder for den fanatismen jeg i virkeligheten motarbeidet. Gjentatte ganger ble nye tidspunkter for Herrens komme satt, og de ble sterkt fremholdt for våre søsken. Men Herren viste meg at de alle ville passere, for trengselstiden måtte komme før Jesu gjenkomst, og at all tid som ble fastsatt uten at han kom, bare ville svekke troen blant Guds folk. På grunn av dette ble jeg anklaget for å gå i kompaniskap med den onde tjener som sa i sitt hjerte: "Det varer lenge før min herre kommer!" Matt.24,48.