Den tanken slo meg at eieren ville kreve skrinet og edelstenene tilbake. Hvis jeg tillot dem å bli spredt utover, ville jeg ikke bli i stand til å legge dem tilbake på riktig plass i skrinet igjen. Jeg følte at jeg aldri ville klare å bære ansvaret, for det ville bli umåtelig stort. Jeg begynte da å bønnfalle menneskene rundt meg om ikke å røre dem eller å ta dem ut av skrinet. Men jo mer jeg bønnfalte, desto mere spredte de dem. Til slutt så de ut til å være spredt over hele rommet, på gulvet og ut over alle møblene i rommet.