Mens jeg satt slik og gråt og sørget over mitt store tap, og over det ansvaret Jeg hadde, kom jeg til å huske på Gud. Jeg ba intrengende om at han måtte sende meg hjelp. Øyeblikkelig gikk døren opp. En mann kom inn, og da forlot alle menneskene rommet. Han hadde en feiekost i hånden. Han åpnet vinduene og begynte å feie rask og skrot ut av rommet. Jeg ropte til ham at han måtte være forsiktig, for det var noen dyrebare edelstener blant skrotet. Han ba meg om ikke å være engstelig, for han ville ta seg av dem.