Når Guds budbærere går ut for å arbeide for sjelers frelse, tilbringer de mye tid sammen med dem som har kjent sannheten i flere år, men som fortsatt er svake i troen. Uten å behøve det mister de kontrollen over seg selv og gir etter for fristelser. De slutter å våke og - tror jeg noen ganger - frister de fienden til å friste seg. De utsetter seg for bagatellmessige vanskeligheter og prøvelser, og den tid Herrens tjenere har til rådig! Et går med til å besøke dem. De blir oppholdt i timer og endog dager. De blir nedfor og mismodige av å høre ubetydelige vanskeligheter og prøvelser dvelt ved. Alle forstørrer sine egne vanskeligheter, for at de skal se så alvorlige ut som mulig, av frykt for at Guds tjenere ellers vil anse dem som altfor ubetydelige til å bli viet oppmerksomhet. Isteden for å være så avhengige av hjelp fra Herrens tjenere til å overvinne disse prøvelser, skulle de bøye kne for Herren og faste og be inntil prøvelsene er borte.