Den sanne kristnes glede og trøst må og vil være i himmelen. De lengtende sjeler som har fått føle den kommende verdens tiltrekning og smakt de himmelske gleder, vil ikke være tilfreds med jordiske ting. Slike vil finne nok å gjøre i sin fritid. Deres sjeler vil strekke seg ut etter Gud. Hvor skatten er, der vil også hjertet være, i nært samfunn med den Gud de elsker og tilber. Deres fomøyelser vil være å dvele ved skattene sine: Den hellige stad, den nye jord, deres evige hjem. Og når de tenker på disse storslagne, rene og hellige tingene, vil himmelen bli brakt nær, og de vil føle Den Hellige Ånds kraft. Dette vil vende dem mer og mer fra verden, slik at deres trøst og største glede vil bli å dvele ved himmelske ting, der hvor deres herlige hjem er. Guds og himmelens tiltrekningskraft vil da bli så stor, at ingen ting kan vende tankene vekk fra det store målet, som er å sikre sjelens frelse, ære og forherlige Gud.