Sorg fylte himmelen da det ble klart at mennesket var fortapt, og at den verden som Gud hadde skapt ville bli befolket av dødelige mennesker, fordømt til et liv i elendighet, sykdom og død. Det var ikke noen annen utvei for overtrederne. Hele Adams familie måtte dø. Da så jeg den kjærlige Jesus og iakttok et uttrykk av sympati og sorg i ansiktet hans. Snart så jeg ham nærme seg det herlige lyset som omgav Faderen. Min ledsagende engel sa: "Han er i en alvorlig samtale med sin Far. " Englene virket dypt bekyrnret mens Jesus talte med sin Far. Det herlige lyset som omgav Faderen, innhyllet ham tre ganger. Den tredje gangen han kom fra sin Far, kunne vi se skikkelsen hans. Ansiktsuttrykket hans var rolig, uten spor av forvirring og uro. Det skinte med en kjærlighet som ord ikke kan beskrive. Så meddelte han englene at det var funnet en utvei for den fortapte menneskehet. Han hadde gått i forbønn hos Faderen og hadde fått tillatelse til å gi sitt liv som løsepenger for menneskerasen, til å bære dens synder og ta dødsstraffen på seg selv. På denne måten ble en vei åpnet så de kunne få tilgivelse for sine overtredelser. Ved hans blods fortjeneste og ved lydighet ville de kunne komme tilbake til hagen som de var drevet ut av. Da ville de igjen få adgang til den herlige, udødelige frukten på livets tre som de nå hadde forspilt all rett til.