Jeg så at Adams ansikt fikk et sørgmodig uttrykk. Han så redd og bestyrtet ut. Det så ut som han kjempet en indre kamp. Han var sikker på at dette var fienden som de var blitt advart mot, og at hans hustru måtte dø. De var dømt til å skille lag. Hans kjærlighet til Eva var dyp, og av ren motløshet besluttet han å dele hennes skjebne. Han grep frukten og spiste den fort. Da triumferte Satan. Han hadde gjort opprør i himmelen og hadde fått sympatisører som elsket ham og fulgte hans opprør. Han hadde falt og hadde dratt andre med seg i fallet. Og nå hadde han fristet kvinnen til å tvile på Gud, til å grunne på hans visdom og forsøke å gjennomskue hans allvitende planer. Satan visste at kvinnen ikke ville falle alene. På grunn av sin kjærlighet til Eva, var Adam ulydig mot Guds bud og falt likesom henne.